For da står jeg alene
Klokken er nesten 2. På natten. Ute er det helt lyst. Det er slik det er med sommerene i nord. De er lyse. Det er vanskelig å finne noen mørke plasser. Bladene beveger de seg sakte i takt med den svake vinden. Natten. Hvorfor er det om natten alle tankene tar meg? Alle hva, hvorfor og hvordan tankene. De kommer snikende. Og det gjorde de i natt også.
Hva om jeg la vekk mobilen min, datamaskinen min og TV’en min. Bare gikk ut døren, og ante ikke hvor jeg skulle. Bare gikk. Tok buss. Tok fly. Bare dro. Med kameraet i hånden. Hva hadde skjedd da? Hadde det vært slik som i sangen til De Lillos? jeg lurer på hvor mange nye mennesker jeg hadde blitt kjent med. Nye steder jeg ville sett. Nye tanker jeg ville fått. Hadde jeg blitt mer takknemmlig for livet?
Det er vanskelig å vite hva som ville skjedd. Slikt tør ikke jeg å gjøre. For da står jeg alene. Eller vent litt…
Gjør jeg det?
i kategorien Caroline skriver.
SV: Tusen takk Caroline <3 Dette er veldig moro :D
tusen tusen takk Caroline ;)
Svar: Jeg klarer i alle fall ikke å fokusere på flere bøker på en gang, da mister jeg så mye av den innlevelsen som er viktig for meg når jeg leser:)
Du har så mange fantastiske tanker. Du er dyp. Du beskriver følelser jeg sitter med. Flere innlegg i denne kategorien, takk! ;)