Arkiv for kategorien Caroline lytter

Denne uken er det mange spennende låter jeg har funnet frem til dere. Blant annet kan dere Loreen, det svenske bidraget til Eurovision Song Contest (som jeg tror vinner i år). En mystisk jente med en fantastisk låt! Den amerikanske Idol-vinneren Adam Lambert har sneket seg inn med hele to herlige danselåter. Ellers finner dere blant annet Justin Bieber, Train, a1 og Daniel Bedingfield. Om dere har Spotify er det bare å bla dere gjennom listen.

Vel, dere. Nå har det seg slik at Caroline står litt fast når det kommer til dette med å blogge, fotografere og skrive. Egentlig skikkelig trist, for hun har så mye i hodet. Det kan jeg love dere! Men så er det dette med eksamen, fordypningsoppgave, ny jobb, fritidsprosjekter og slikt. Som tar mye tid og energi. Derfor må det bli slik det blir. Men i mellomtiden, når Caroline får kommet seg litt mer på banen igjen, så kan dere høre på litt behagelig musikk som hun liker for tiden. Håper dere liker det!


Susanne Sundfør er som tidligere sagt ute med nytt album. Og jeg har også sagt tidligere at jeg ikke er særlig fan av henne som artist, men jeg synes absolutt dere skal gi låten «White Foxes» et forsøk (eller to). Jeg elsker hvordan den bygger seg opp, og at hun ikke skriker helt ut (som hun pleier). Pluss at det er noe helt magisk med melodi og bruk av klang, hører du det? Dessuten har Susanne en mektig stemme. Det er jo ikke uten grunn at det er så utrolig mange som liker henne så godt.

 

Nickelback er et band jeg har likt så lenge jeg kan huske. Med fengende og rocka låter som du ikke kan få ut av hodet, tar de oss med storm. Spesielt er det én låt fra det nyeste albumet deres som jeg bare. ikke. kan. få. ut. av. hodet! Og det er låten «When We Stay Together». Den er så innmari fengende og rocka, og passelig dosa digg! Og bare «feel the drums». Kjenner du rockefoten? Denne låten kommer jeg nok til å like en god stund fremover.

 

Eric Hutchinson er en mann som lager sikkelig happy og fengende musikk. Jeg har hørt på det første albumet hand utallige ganger, og ble skikkelig glad når jeg så det var kommet ut en ny singel! Nå er forresten hele hans nye album, «Moving Up Living Down», ute på Spotify. Og det høres lovende ut, i ekte Hutchinson-stil! Men uansett, hør sangen «Watching You Watch Him«, den er herlig! Og det er noen innmari herlige trommer bakt inn i låten, med gode rytmer. Hutchinson er rytmekongen!

 

Dama bak LIGHTS, 25 år gamle Valerie Poxleitner, er et talent uten like. Hun ble plukket opp som 18-åring av Sony og spiller mange instrumenter selv. Jeg må innrømme at hun er ganske ny i min musikkatalog, men jeg glad for at jeg fant frem til henne. Hun har en nydelig, «I don’t care» stemme som er behagelig å høre på. Det var låten «Toes» som plukket opp meg som fan, og den låten må du bare høre! Litt som å dra inn i et eget univers, et magisk univers.

 

Det var en glede å oppdage Fun. Tror faktisk ikke jeg har hørt noe lignede noen gang, fra noen andre artister. Dere må høre mine ynglingssanger fra dem «Some Nights» og «We Are Young». Som dere hører liker de å leke med takter, rytmer, stemmer og mye annet. Man kan kalle det et kaos, ja, men det er et harmonisk kaos. Faktisk er hele deres nye album verdt en lytt for dere som liker kaotisk gladmusikk. Litt rar musikk. Sånn musikk som får deg til å føle deg levende.

 

Hør resten av mine ynglingssanger i Spotify-listen min «Akkurat & Nå».

Har du noen musikktips?

Musikkprosjektet denne uken: Caroline Moddi. Vegard Melissa Horn. Sigrid Howie Day. Gitte Enya.

Moddi er ukens artist. Og det er jeg glad for. Jeg hadde aldri hørt om Moddi, eller Pål Moddi Knutsen, før på konserten som Kronprinsparet avholdt i julen. Han satt der med trekkspillet sitt. Rufsete i håret, strikket genser og nordnorsk dialekt. Jeg lengtet umiddelbart til Senja, den nest største øyen i Norge, der Moddi er fra. Jeg har familie der og har tilbrangt somre der som liten, og de vil jeg aldri glemme. Moddie ble født i 1987 og ble kjent i 2008 da han gav ut sin første debut-EP på platen til han selv og Einar Stray. Moddi har senere spilt på Øyafestivalen i 2008, noe han høstet god kritikk for i det verdenskjente internettmagasinet Pitchfork. Med seg på scenen har Moddi ofte med seg musikerne Erik Normann Aanonsen, Jørgen Nordby, Katrine Schiøtt og Einar Stray.

Per i dag har Moddi gitt ut én studieplate. For dette albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2010 i klassene mannlig artist og årets nykommer. I januar 2010 takket Moddi nei til nominasjon til StatoilHydro-stipendet sammen med Kråkesølv og Spoon Train Audio grunnet artistenes klimaengasjement. Stipendet var på 800 000 kr, og ble delt ut under by:Larm i samarbeid med StatoilHydro. Senere samme år var Moddi en av fire artister/band som mottok «a-ha-stipendet» i forkant av a-has avskjedsturné. Stipendet var på en million norske kroner og ble delt ut for å hjelpe unge og lovende norske artister som ønsker å satse internasjonalt. Årene etter har blitt brukt til å turnere og markedsføre musikken utenlands, blant annet som oppvarmingsband på høstturneen til Angus & Julia Stone i november og desember 2010.

Det er noe magisk med stemmen til Moddi. Dette synes jeg gjelder spesielt når han synger på norsk. Han har et helt spesielt særpreg i stemmen, jeg vet ikke helt hvordan jeg kan beskrive det. Hest kanskje? Sårt? Vakkert er det uansett i aller høyeste grad, og magisk. Sangene hans kan jeg beskrive som at de favner oss som lyttere. Det er som om sangen har armer som sanker oss inn i varmen. Men på den andre siden er Moddis musikk spesiell, og kanskje ikke for alle. Jeg synes uansett du skal gi det et forsøk. Det er noe av det fineste jeg hører på. Jeg har lagt de fem låtene jeg synes er best i Musikkprosjektspillelisten på Spotify, og om jeg skulle gitt musikken til Moddi en karakter hadde det uten tvil blitt en sekser. Jeg spår en lovende fremtid!

Musikkprosjektet er et prosjekt startet november 2011 der forskjellige bloggere skriver om diverse artister de får utdelt. Hver uke får hver blogger en ny artist som skal anmeldes og sjekkes ut, og de beste låtene fra artisten legges i spillelisten Musikkprosjektet på Spotify.

Denne uken: Caroline Marit Larsen. Vegard Green Day. Sigrid OneRepublic. Elise Evanescene. Gitte Donkeyboy.

Marit Larsen (1983 -)

Marit Larsen er en norsk artist fra Lørenskog som spiller popmusikk. Hun ble først kjent gjennom gruppen M2M sammen med Marion Ravn, men M2M ble oppløst i 2002 og Marit valgte da å gå på skole. I 2006 var hun tilbake med debutalbumet Under the Surface. Hun har til nå gitt ut tre studiealbum og turneerer i dag overalt i Norge.

Morsomme fakta

I filmen I et speil, i en gåte ble musikken til Marit Larsen brukt som soundtrack. Marit har vunnet intet mindre enn 3 spellemannspriser. Når M2M fantes solge Marit Larsen og Marion Ravn hele 12 millioner plater verden over. Deres første single «Don’t Say You Love Me» ble gitt ut i 1999 og kom med i den første Pokémon-filmen. I 2000 varmet duoen opp for den amerikanske gruppen Hanson på en turné i USA, Canada og Mexico.

Min vudering

Marit Larsen er en søt artist med sukkersøt og lystig musikk. Det er enkelte av låtene hennes som jeg kan utenatt og synger til av full hals når de kommer på radioen. Men etter å ha hørt litt nærmere på henne kan jeg ikke si at jeg er inponert. Det er helt greit, men veldig mye likt. Jeg har også sett Marit Larsen live en gang, og det var ikke mer enn fint. Fint og sukkersøtt, men det når ikke til topps i denne gården.

Beste låter: If A Song Could Get Me You, Under The Surface, Don’t Save Me, Only A Fool og Vår beste dag.
Beste album: Under the Surface.
Terningkast: 4/6.

Musikkprosjektet er et prosjekt startet november 2011 der forskjellige bloggere skriver om diverse artister de får utdelt. Hver uke får hver blogger en ny artist som skal anmeldes og sjekkes ut, og de beste låtene fra artisten legges i spillelisten Musikkprosjektet på Spotify.

Denne uken: Caroline Bon Iver. Vegard Josh Groban. Sigrid Oasis. Elise Modest Mouse. Gitte Paramore.

Bon Iver (2007-)

Bon Iver er et amerikansk band bestående av Justin Vernon, Michael Noyce, Sean Carey og Matthew McCaughan. Bandet spiller innenfor den såkalte indiefolksjangeren. I alt har bandet gitt ut 2 studiealbum siden starten, men også mange livealbum.

Morsomme fakta

Navnet «Bon Iver» kommer fra franske «bon hiver» som betyr god vinter. På grunn av de store mengdene med overdubbing i sangene på albumet For Emma, Forever Ago, var Justin Vernon bekymret med at det ikke var nok stemmer til å kopiere den lyden sangene hans har på albumet under konserter. For å kompensere for dette problemet i sine tidligere fremføringer, delte Vernon ut tekstene til noen av sangene til publikum, så de kunne synge med på konsertene. Det siste albumet som er gitt ut ble spilt inn i en ommøblert veterinærklinikk i Fall Creek, Wisconsin, som Vernon kjøpte sammen med broren i 2008.

Min vurdering

Før vokalisten begynte å synge likte jeg det veldig godt. Melodisk sett er musikken meget vakker, men stemmen til Vernon ødelegger dessverre mye for meg. Jeg synes det er slitsomt å høre på, og jeg måtte til slutt slå av fordi jeg synes det hørtes ut som vining eller noe. Jeg har heller aldri vært veldig fan av indiesjangeren, så det kan ha noe med det å gjøre og. Det blir rett og slett litt for abstrakt for meg. Alikevel skjønner jeg godt at folk liker Bon Iver. De er harmoniske og annerledes – skiller seg ut for sure.

Beste låter: Perth, Minnesota, WI, Holocene, Towers og Skinny Love.
Beste album: Bon Iver.
Terningkast: 2/6.