Bildet av Arne Næss er tatt av Petter Mejlæners

Loop er en helaftens dokumentarfilm som utforsker moderne menneskers forhold til tid, sett gjennom øynene på noen av tidens mer ytterliggående forbrukere. Menneskene vi møter har på hver sin måte tatt drastiske valg knyttet til deres livssituasjon. Dokumentaren handler om de valg som alle vi mennesker må, eller kan, ta i forhold til den tiden vi har til rådighet og hvordan vi bruker den.

Terje N. Larssen og Ronny Dahl, to unge deltidsfiskere som blir lei av bylivet i Narvik drar på en uvirkelig, lang ferd med sin Nordlandssjark for å kunne stå på ski under ultimate forhold på en av de spektakulære øyene i Lofoten. Kristen Reagan, en 41 år gammel fjellklatrer som har ambisjoner om å bestige fjellet Kjerag i lysefjorden, for så å kaste seg utfor i et basehopp.

Per Evensen er en ambulansesjåfør og tidligere FN utsending i Libanon og Bosnia tar pause fra sin mildt sagt hektiske hverdag for å sitte alene i et tårn midt ute i en skog i Østfold, hvor hans eneste jobb er å speide med kikkert i fire måneder for å passe på at ikke skogen tar fyr.

Arne Næss er (92) kjent for de fleste. Filosof, professor og fjellklatrer som sitter på slutten av livet og sier han har vært et dårlig menneske. Hva kunne han gjort annerledes? Hvilke valg var det han aldri tok? Vi opplever en mann som åpner opp for sine innerste tanker, en side av Næss vi aldri tidligere har sett.

Alle historiene skildrer mennesker som trer ut av det tradisjonelle, moderne liv og finner mening på måter som er utenkelig for folk flest. Noen søker spenning og opplevelser, andre er ute etter fred og ro, men det er to sider av samme sak. Alt handler om å finne sin balanse, og gjøre valg for hvordan man vil anvende den tiden man har.

Dette er en sterk, norsk film som tar deg med inn i det livet du kanskje selv ønsker du hadde. Og som det faktisk er helt mulig at du kan få. Det handler om å prioritere. Og selv om jeg er langt fra enig i alt blant annet Næss sier i denne filmen, så er det likevel en film til ettertanke som jeg synes alle skal se. Dette er selvfølgelig ikke en actionfilm, en komedie eller en romantisk film. Dette er en dokumentar. En sterk en.

Jeg har sett mange dårlige filmer i mitt liv. Kanskje alt for mange. Særlig er det mange såkalte jentefilmer som jeg sukker fortvilet over. Senest var det Lovlig blond 3 som var en lidelse. Men alikevel finnes det noen gullkort mellom alt søppelet. Her skal dere få se de jentefilmene jeg mener det er verdt å ta en titt på. Som vil få deg til å smile, le, bli flau, fortvilet og trist. Det som en jentefilm skal inneholde. List gjerne opp de du mener jeg burde tilføye listen i kommentarfeltet.

WOW. Nå sitter jeg her og har egentlig tenkt meg en liten tur ut i regnet, men hva ser jeg? Foran meg ligger den nyeste utgaven av Aftenposten Innsikt som jeg har begynt å abonnere på. Og der er det en artikkel om den kommende filmatiseringen av boken The Huger Games eller Dødslekene som den heter på norsk. Jeg har lenge fulgt med og vært veldig spent på hvilke skuespillere de kom til å velge. Og nå er altså rollelisten klar! Innspillingen begynte i mai i år, og premieren på den første filmen er satt til 23. mars 2012 (litt usikker på om denne datoene også gjelder i Norge).

Jennifer Lawrence som Katniss Everdeen. Jennifer er kjent fra filmer som Winter’s Bone og  X-Men: First Class. Jeg synes hun passer fint utseendemessig til rollen.

Josh Hutcherson som Peeta Mellark. Josh har tidligere spilt i filmer som  The Kids Are All Right og  Skrekkens sirkus. Jeg hadde sett for meg Peeta som blond, men men.

Liam Hemsworth som Gale Hawthrone (eller Storm som vi kjenner han som på norsk). Liam har tidligere spilt i blant annet The Last Song. Han er også kjent for å ha vært sammen med Miley Cyrus. Synes ikke han passer helt slik jeg så Storm for meg.

Willow Shields som Katniss sin lillesøster Primrose. Willow er en forholdsvis ny skuespiller med få referanser.

Sjekk resten av rollelisten på IMDB. Hvordan synes du rollelisten ser ut?

PS: Takk for alle fine kommentarer på det forrige innlegget, jeg tok dem til meg. Dere er best!

PS PS: Vet du ikke hva The Hunger Games handler om? Du kan lese dette innlegget jeg har skrevet om boken før.

«I rymden finns inga känslor» er en film jeg vil anbefale dere å se. Den handler om en gutt på atten år som heter Simon. Simon har Asperger Syndom, en mild form for autisme, og dette gjør at han kanskje ser på verden på en annerledes måte enn andre mennesker. Rutiner og forutsigbarhet er alfa og omega for at Simon skal ha en god hverdag, han hater forandringer. Hva skjer da den dagen det blir slutt mellom Simon sin bror og kjæresten hans? Simon må ta saken i egne hender.

En svensk film du bare ikke kan gå glipp av. Den er varm, morsom, sterk og virkelighetsnær. Man får et godt innblikk i hvordan en ungdom med Asperger Syndrom kan ha det, og hvordan han eller hun oppfatter omverdenen.

Som mange av dere sikkert vet har jeg en filmblogg som heter Magisk Tryllestøv. Vel, jeg ble lei av å poste et innlegg for hver film jeg ser. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg fra nå av skriver de beste filmene jeg ser her på bloggen, i stedet for å skrive om alle på filmbloggen. Så vet dere det.

Men over til den filmen jeg nå skal snakke om, som er en av mine ynglingsfilmer gjennom tidene. Kanskje det faktisk ér ynglingsfilmen min. Den heter Into The Wild. Filmen er fra 2007, og er basert på en sann historie om livet til Christopher McCandless (som dere ser på bildet øverst i dette innlegget). Her er litt info hentet fra Wikipedia:

Christopher Johnson McCandless (født 12. februar 1968 i El Segundo i California, død medio august 1992 på Stampede Trail i Alaska) var en amerikansk vandrer som tok navnet Alexander Supertramp. Han vandret inn i villmarken i Alaska med lite mat og utstyr for å bo en periode i ensomhet. Nesten fire måneder senere døde han av sult nær Denali National Park and Preserve.

Forfatteren Jon Krakauer ble inspirert av detaljene i hans historie og ga ut boken Into the Wild i 1996. I 2007 regisserte Sean Penn en film med samme navn med Emile Hirsch som McCandless.

Dette er absolutt en utrolig vakker, sterk og rørende film som alle burde se. Følelsen man sitter igjen med etter å ha sett filmen er livsglede, og et ønske om å leve som man selv vel – ikke som andre vil du skal leve. Emile Hirsch er dessuten utrolig troverdig i sin fremstilling av McCandless. Filmmusikken er også et kunststykke selv, laget av Eddie Vedder. Se denne, du vil aldri angre. Og spesielt fantastisk er det at det har skjedd i virkeligheten at en ung mann ønsket seg vekk fra samfunnets mas og nøt livet. Som Eddie Vedder som godt beskriver i en av sangene til filmen:

Society, you’re a crazy breed.
I hope you’re not lonely, without me.

Society, crazy indeed…
I hope you’re not lonely, without me.

Society, have mercy on me.
I hope you’re not angry, if I disagree.