Finnes det virkelig et drømmeland?
First. Tusen takk til alle som støtter meg når det gjelder min lille absurde historie om Maja og Marcus. Jeg liker å skrive det selvom ingenting av det jeg skriver på noen måte er planlagt. Ikke vet jeg om dere virkelig mener at det er bra eller om dere vil være støttende – men thanks anyway! Moro å høre! Nå, over til den absurde fortsettelsen… Og forresten… Hva synes du om utviklingen i historien? Liker du fantasy? Husk at jeg er ingen forfatter, bær litt over med meg, he he.
» Du vil hva for noe?» Maja så forbauset på Marcus. «Jeg vil være med deg til dette drømmelandet!» Maja visste ikke helt hva hun skulle si. Hun visste ikke en gang om Kytopia fantes. «Jeg vet ikke om drømmelandet finnes i virkeligheten. Kanskje dette bare er noe tull som noen har funnet opp for å lure meg. Jeg er ganske lettlurt egentlig. Dessuten har du vel andre steder du må dra?». Marcus så henne desperat i øyene og hvisket intenst «Jeg trenger virkelig dette. Vær så snill, ikke spør mer. Bare la meg bli med deg». Maja spurte ikke Marcus mer. Hun var egentlig, om hun skulle innrømme det, ganske glad for at han ble med henne. Hun ante jo ikke hva hun hadde foran seg. Det var på en måte en trygghet at han ble med. Derfor ville hun ikke spørre han om mer.
Etter en lang og taus stund begynte toget å saktne farten. Maja kjente en liten iling i magen da de gled inn på en liten togstasjon. Hun og Marcus var de eneste som gikk av toget, og når det var kjørt videre var det bare stillheten som var igjen. «Ja, hva nå?» spurte Marcus i en litt humoristisk tone. «Vi må følge nøttene» svarte Maja, og følte seg egentlig ganske dum. Et par kråker satt og stirret på dem mens Maja fisket opp lappen Marcus hadde funnet på toget. «Ser du noen nøtter?» lo Maja litt forsiktig mens hun speidet rundt seg. «Ikke egentlig… Vent, hva er det der?». På bakken lå det en bærepose, en grønn bærepose. Den var merket med en stor eikenøtt og navnet på en dagligvarehandel. «Det kan da aldri være denne han mente…?». Maja skjønte ingenting lenger. Hun begynte å vurdere og dra hjem. Men så fikk hun øye på en identisk bærepose i utkanten av den tettliggende skogen som lå ved togstasjonen. De ble begge ivrige og gikk inn i skogen for å lete etter flere spor.
Etter å ha lett i en lang stund gav de opp. De så hverken flere poser eller nøtter, eller noe som lignet på nøtter. Lei og sliten satt Maja seg ned på en stubbe og stakk hånden i sekken for mobiltelefonen. Moren måtte virkelig være urolig for henne nå. Men hun fant ingen mobiltelefon. Hadde hun mistet den? Typisk henne. «Marcus, kan jeg låne telefonen din?». Men lommen til Marcus var tom. De hadde begge mistet telefonene sine. Var det en tilfeldighet? «Nå gir jeg opp» sa Maja etter en lang leteaksjon etter mobilene. «Jeg går tilbake og venter på toget hjem». «Ja, det er kanskje best… Ser ikke ut til at det var noe i disse drømmelandgreiene likevel». Marcus hang litt med hodet mens han en siste gang sjekket lommene sine.
«Det går aldri et tog mer». Maja snudde seg mot Marcus. «Hva sa du?» sa de begge i kor. Forvirret kikket de på hverandre og så ned på en sort katt som sto på en stubbe og så på dem med gule øyne.
Les mer av denne fortellingen under kategorien “Caroline skriver”.
Hentet fra DeviantART – Cynop
i kategorien Caroline skriver.
Aww, skriving er fint! :) Liker virkelig at folk skriver paa bloggene sine, saann som du gjor en gang iblant, fortsett med det!
nydelig caroline :) :)
Goosebumps! Du er kjempeflink! :D
Så gøøøy. Jeg elsker fantasy!! :D Give me more. :D skriver du for hver dag eller har du mye nedskrevet? :)
Jeg skriver ikke at det er bra for å virke støttende, jeg liker virkelig å lese dette. Det er en god historie! :D
Du er virkelig god på cliff hangers!
Beklager manglende tilbakemelding på historien, men har så mye annet å lese og skulle mene ting om at jeg dessverre ikke har overskudd. :-(
Men, JA! Jeg liker definitivt fantasy. Veldig mye. Noe som nok kan sees ved å lese diverse bokomtaler i bloggen min. Jeg har jo til og med egen kategori for genren. ;-)
Og liker du å skrive, så skriv! :-)
Så spennende! :) Du er utrolig flink! Jeg mener det. Gleder meg til å lese mer.
IIih, jeg liker det! Spennende spennende! Og jeg MENER det, altså!
Dette har jeg ventet lenge på! En slags bloggfortelling som deler seg opp i mage poster og lever sitt eget liv. Virkelig innovativt. Ser frem til å lese mer.