Det føltes bare riktig
«Huh, jeg er jenta på lappen?». Maja kjente det knøt seg en skikkelig knute i magen. Kunne det være den lappen? Hvem er denne Marcus? «Jeg var på toalettet i ste. Under vasken var det klistret en lapp. Jeg hadde ikke sett den om jeg ikke mistet mobilen på gulvet…» Macus så litt brydd ut. «Hva sto det på den? Har du den her?». Maja kjente adrenalinet koke i kroppen. «Ja, her».
Kjære Maja.
Nå sitter du på toget som fører deg til Kytopia – Drømmenes land. Toget vil etter ca. 5 timer stoppe på en stasjon like over Svenskegrensen. Der skal du gå av toget og følge nøttene. Sprøtt hva? Er du klar?
Hilsen Santris.
Nederst på brevet var det stemplet inn et bilde. Det lignet svært på Maja. Det var Maja. Hun så forvirret opp på Marcus. «Hvem er Santris? Hva slags land snakker han om?». «Jeg aner ærlig talt ikke jeg…» svarte Maja. Av en eller annen grunn fortalte hun Marcus alt. Alt sammen. Hun kjente han ikke. Hun ante ikke hvor han skulle. Men det føltes bare riktig. Like riktig som da hun satt seg på dette toget. Etter ca. 5 minutters stillhet brøt Marcus igjennom. «Jeg vil bli med deg».
Les mer av denne fortellingen under kategorien “Caroline skriver”.
Hentet fra DeviantART – Snape71
i kategorien Caroline skriver.
Spennendeeee :D
oooh :D Dette er en sånn bok jeg ville eeeelsket å lese! Skriv mer! :)
Mere mere mere! Jeg synes du er slem som gir oss så lite i gangen ;o)
Gøy gøy gøy. :D Mere mere!!
Så spennende! Jeg har ikke lest de andre delene enda, men det må jeg rett og slett bare gjøre ;D Dette var utrolig bra! Gleder meg til resten. Skal det bli en bok til slutt? :)
Dette er spennende! Og så profesjonelt skrevet. Du burde gjøre det til en bok. Jeg tror fantasy-folk, som meg, ville omfavnet den :D