Gutten med de triste øynene

søndag, 9. august, 2009

Før jeg forsetter på historien vil jeg bare opplyse om en liten ting. Jeg er en av de som drømmer veldig mye rart om natten. Og jeg pleier som oftest å huske en del av det også. Derfor vil denne fortellingen være litt basert på mine egne drømmer – dvs. at den kan bli ganske absurd til tider. Men enjoy da!

Det var ingen lapp under vasken på toalettet. Ikke ved siden av vasken heller. Ingen i taket. Ingen inni såpedispenseren. Maja lo litt for seg selv. «Selvfølgelig er det ingen lapp her» tenkte hun oppgitt. Åh, hvor dum hun hadde vært! Hadde hun virkelig trodd at brevet på noen måte skulle være en realitet? Irritert på seg selv gikk hun ut i vognen igjen og satt seg på en rad foran gutten med de triste øynene. Nå var det bare å vente til neste stasjon så hun kunne ta toget hjem igjen.

Det hadde gått 3 timer og den neste stasjonen hadde ennå ikke vist seg. Dette måtte virkelig være hennes lykkedag! Moren hennes hadde ringt henne 15 ganger så nå måtte hun bare sende henne en melding. «Jeg er på en liten reise for å lufte hodet. Blir hos en venninne i natt. Glad i deg, Maja.» Det fikk holde. Moren var grei sånn sett. Plutselig, sånn uten videre, reiste gutten med de triste øynene seg og kom bort til henne. Han nølte litt før han satt seg ved siden av henne. Maja så litt rart på han. «Hvem er du?» spurte han. Maja ble litt satt ut. Hvem går bort til fremmede på et tog og spør hvem du er? «Eh, jeg er Maja. Hvem er du?». Guttens øyne lyste litt opp før han svarte. «Jeg er Marcus. Du er jenta på lappen!».

Les mer av denne fortellingen under kategorien “Caroline skriver”.


Hentet fra DeviantART – Burninghearts

Dette innlegget ble publisert søndag 9. august, 2009 kl. 1:52 av Caroline
i kategorien Caroline skriver.

4 kommentarer

Skriv en kommentar