Den blå togstasjonen

Når Maja leste i brevet at hun skulle møte opp på den blå togstasjonen visste hun akkurat hvor hun skulle! I hjembyen hennes hadde de bare to forskjellige togstasjoner. En vanlig som for det meste NSB benyttet seg av og en helt mørkeblå togstasjon som ble benyttet av godsvogner i gamledager. Nå gikk det noen tog der som skulle over til Svergie.

Hun kjente en liten klump i magen. Var hun helt gal? Hadde hun lest for mye Fantasy nå igjen? Kanskje det var noen som drev ap med henne… Hun var jo viden kjent for sin utrolige fantasi og evne til å drømme seg bort. Dette hendte særlig på skolen, særlig i mattetimene. Hun drømte om trær som kunne snakke, om mennesker som kunne fly og om slott med hemmelige ganger og korridorer. Men dette brevet var ingen drøm. Ikke ante hun hvem det var fra, hva det var eller hvorfor hun dro. Det føltes bare riktig.

Toget kom sigende inn på stasjonen og åpnet dørene. Maja og to eldre damer var de eneste som skulle på toget, som åpentbart skulle til en liten by i Nord-Svergie. Vognene var gammeldagse og knirkete. Vel inne banet hun seg vei frem til vogn 4. Der satt det en gammel mann på sete ved siden av døren, en liten jente og hennes mor på andre rad og helt bakerst i vognen en gutt på omtrent hennes egen alder. Maja gikk forbi de alle og sto snart foran toalettdøren. Gutten på bakerste rad hadde sett litt rart på henne. Han hadde triste øyne. Hun så på døren i noen sekunder før hun lot den gli opp og kikket på seg selv i speilet.

Les mer av denne fortellingen under kategorien “Caroline skriver”.


Bildet er hentet fra DeviantART – Parawan

7 kommentarer

Skriv en kommentar